Kaffe histore Kaffe histore - Ali ibn Omar al-Shadhili

Kaffe historie: Fra mystikk i Mokha til milliardindustri

Det er tidlig morgen i havnebyen Mokha i det som i dag er Jemen. Havbrisen bærer med seg duften av krydder og saltvann mens en ensom dervish står ved byens molo. Han heter Ali ibn Omar al-Shadhili, en respektert sufi-munk og lege, kjent som Mokhas «beskytter». I hendene hans ruller små, rødbrune bønner rundt mellom fingertuppene – kaffebønner. Takket være denne mystiske tresorten fra fjerne Etiopia skulle verden snart forandre seg. Dette er kaffe historie.

Den sufiske oppdagelsen

Ifølge én legende var det kalde netter og lange bønnevåkninger som ledet fram til kaffen. Ali og de andre sufi-munkene samlet seg ofte i et rom fullt av røkelse, hvor skygger danset på veggene i oljelampen. Ali fortalte hvordan han først hørte om denne merkelige bønnen: „Det var i fjellene i Kaffa i Etiopia,” begynte han overlatten til den unge eleven Suleiman. „Geiter som spiste bærene oppførte seg merkelig livlige. Munker der nede kokte allerede noe de kalte qahwa – det som til slutt skulle bli vår kaffe.“

Siden kom følget hans nordover til Jemen og Mokha, den travle handelsbyen der Rødehavet kunne seiles i. Det var her, rundt år 1400, at Ali ibn Omar al-Shadhili ikke bare nøt geitenes funn, men gjorde kaffe til sin egen oppdagelse. Han ristret bønner over ilden og helte kokende vann over dem – og med ett ble «verdens første kaffekopp» servert. Duften av nybrygget kaffe fylte rommet, den var kraftig og bitter på samme tid. «Dette er qahwa, vannet som vekker sjelen,» hvisket han henrykt til sine brødre.

Sufiene omfavnet kaffen som en gave fra oven. Den hjalp dem å holde seg våkne under alle-nattbønner og åndelige samlinger, og den ble raskt kjent som «de hengivne menneskers drikk». En av dem kommenterte lattermildt: «Jeg tror denne kaffen er fattigmanns champagne – den får oss til å føle oss rike på vaktsomhet!»

Konflikt og veien til aksept

Men ingenting var gratis i denne historien – det måtte komme prøvelser. Ryktene om kaffen spredte seg raskt i byen. Noen av Ali’s landsmenn, vant til tradisjonell te og bønner, begynte å hviske at den nye «alkoholfri vinen» kanskje var dyrket i synd. Munken Ali ble faktisk anklaget for å føye djevelen mer, og ble kastet ut av byen en tid. Han vandret ensom gjennom ørkenfjellene nord for Mokha.

En kveld, fastende og fortvilet i en skjult hule, fant Ali til slutt et siste beger med vann. Rundt ham vokste villkaffeplanten med røde bær. Han tente et bål, ristet bærene og kokte dem i vann. Duften av ristet nøtt steg opp mellom klippeveggene. Han tok en slurk og kjente styrke strømme i kroppen. Kaffevannets mirakel var virkelig.

Fra Mokha til verden

Når Ali vendte tilbake til Mokha, var det med ryggen rak og lommer fulle av frø. Skepsisen i byen hadde dempet seg. Snart kalte handelsmenn fra fjerne land Mokha for «Bandar Ali», Ali’s havn. Kaffen spredte seg videre til Mekka, Persia, India og Tyrkia – og til slutt Europa.

På 1600-tallet åpnet kaffebarer i Venezia og Wien. Kaffen ble en del av dagliglivet – fra sufienes bønnerom til de intellektuelles bord. Kaffebøndene i Brasil og Vietnam dyrker i dag mesteparten av verdens kaffe, men alt startet med én mann og én gryte ved Rødehavet.

Kaffens legat og moral

Kaffehistorien er mer enn en fortelling om sufer og bønner – den minner oss på at små oppdagelser kan gi store ringvirkninger. Som vi gjerne sier: kaffe er fattigmanns champagne. En enkel luksus som kan gi deg kraft til å møte dagen.

Hver slurk vi tar i dag bærer med seg historien om Sheikh al-Shadhili. Og hvem vet – kanskje neste gang du drikker kaffe, så smaker du litt av Mokha, fjellene i Etiopia, og styrken fra en ørkenvandrer med bønner i lomma.

 

Bestill Spesialkaffe fra Jemen

Kilder

Tilbake til bloggen